Mor i huset ut på ski og klarte å tryne’an skikkelig. Fikk en smell i høyre skulder så jeg ikke kunne bevege meg. Ungene hjalp til og fikk av meg skiene og eldstemann løp og hentet far. Kom en mann forbi «er det her du ligger og slapper av» sier han 🙂 Fikk forklart hva som hadde skjedd og at alt gikk nok fint, hjelp var underveis. Etter en liten stund kommer en dame som stilte proffe spørsmål, så jeg måtte spørre om hun var sykepleier. Hun var med i røde kors – lucky 🙂 Vi prøvde noen ganger å få meg på beina, men jeg klarte det rett og slett ikke. Om jeg bare hadde hatt noen smertestillende i lommen!!! Heller hadde vi ikke mobil med, men fikk låne av den snille damen (som var blitt sendt opp av mannen som lurte på om jeg slappet av 🙂 Ambulansefolk kom til og mens den snille damen holdt armen min synkront med kroppen min, mens de andre løftet meg sakte opp, så kom jeg meg på beina. Og saaakte kom vi oss ned til veien og rett til legevakten. Skulder ut av ledd, så fikk jeg smertestillende og vips, så frisk jeg var 🙂 men den gang ei: sitt deg ned og hold armen i ro! 10 dager uten å røre armen mer enn 30 gr ut fra kroppen, kun bevege den opp mot munn og ned mot livet, ligge med fatle om natten. Så blir det nye instrukser etter 10 dg med påfølgende fysio. Høres sprøtt ut og jeg satser på at jeg blir friskere kjappere enn dette. Dana har vist seg veldig så forståelsesfull 🙂 Hun har vært merksnodig rolig, ligget i sofaen med meg og tatt livet helt med ro. Og Ole, han må løpe som en tulling og lufte den ene etter den andre 🙂  Skikkelig start på det nye året 🙂